Torggata Blad nr. 2 – 2025

Beskrivelse

Torggata Blad nr. 2 – 2025 – Tema er løgn og forbannet dikt

Verden vil bedra

Av fulle folk og barn får man høre sannheten, heter det. Da bør det ikke komme som noe overraskelse at en viss rødslipset president ikke drikker. Men såpass ærlig er han at han har omdøpt Forsvarsdepartementet til Krigsdepartementet. Ikke verst. Så funker da også en løgn best hvis den blandes opp med noen dråper av sannhet. Å rope ulv, ulv hver gang er som kjent ikke særlig effektivt.

Apropos ulv, et dyr som det ikke bare lyves om i eventyrene, men som i enda større grad enn andre dyr framstilles som en slu løgner – en som forkler seg enten i sauepels eller bestemorantrekk; hvordan ligger det an med de andre dyrenes sanndruelighet?

Både mennesket og mange andre dyr utviser et stort talent for å fordreie virkelighetsoppfatningen til sine artsfrender. I hvilken grad vi velger å bruke ressurser på å lure andre, avhenger ofte av hvor store ressurser vi kan forvente å tjene på innsatsen. For hunder, katter, fugler, aper osv. kan dette dreie seg om noen ekstra godbiter eller den mykeste og luneste soveplassen. Menneskers løgnlyst kan også være motivert av mer mat og bedre komfort, men også av utsikter til å overta et ekstra land eller to, eller fem – kontroll over drikkevannsressurser, energikilder og digital infrastruktur. Selv om mennesket deler sin evne til å lyve med andre dyr, er vi den eneste arten som forbruker mer ressurser enn vi trenger og tåler. Vi har en grenseløs grådighet – og dermed også en grenseløs løgnaktighet.

Men er det verre nå enn før? Er det flere tilfeller av pendlersvindel, mastergradsfusk, juks med reiseregninger og valgløftebrudd nå enn tidligere? Er fornektelse av folkemord og andre uhyrligheter mer utbredt i våre dager enn hva det var før? Eller er det de teknologiske mulighetene for å spre løgner mer effektivt og framstille dem mer overbevisende, som skaper et inntrykk av at løgnnivået når nye høyder? Med dette nummeret av Torggata Blad er det usikkert om vi klarer å avsløre sannheten om løgnen, men vi har i hvert fall gjort et tappert forsøk på å angripe den fra alle kanter:

Silje Husemoen ser på løgn og sannhet i et bredt perspektiv – fra ubehagelige fenomener vi aktivt og i fellesskap lukker øynene for i hverdagen, til sannhetsbejaende diktere og filosofer, som Ibsen og Kierkegaard.

I teksten «Om å kjenne USA på gangen» får vi en påminnelse om at den åpenlyse og skamløse løgnaktigheten verdens mektigste utøver i dag, ikke er noe nytt, men snarere en del av maktens vesen. Det er jo som kjent seierherrene som skriver historien – og definerer sannheten.

Boka «Mysteriet i Wuhan» vakte oppstyr og harme da den ble utgitt, ettersom den rokket ved den offisielle sannheten om covid-epidemiens opphav. Gunhild Hofstad har intervjuet Sigrid Bratlie om arbeidet med boka og reaksjonene hun mottok.

KIs svikefulle troverdighet blir løftet fram i to artikler. Stein Holte skriver om det musikalske KI-fenomenet Nina Blaze, mens Ole Peter Galaasen har intervjuet sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, om problematiske sider ved Google Gemini autosvar, som ble lansert i Norge tidligere i år. Selv om mange skjønner at de ikke skal bruke lim for å få osten til å sitte fast på pizzaen, er det alt for mange som tar innholdet i autosvar-feltet for god fisk.

Jonas Bals har levert et utdrag fra sin nyeste bok, «Sammen bekjemper vi fascismen», der han oppfordrer oss alle til å engasjere oss i kampen mot fascismen, bl.a. ved å avsløre dens løgner og forkledninger.

Cathrine Brun utforsker i sitt bidrag løgnen fra en mer personlig vinkel: Hvordan framstiller vi oss utad og hvordan kan vi ta et oppgjør med vårt eget selvbilde og syn på livet?

Cubas «lov om farlighet» gir makthaverne et smidig spillerom for tolkning av sannheten slik at de enkelt kan fjerne personer de anser som problematiske. Slik kan de samtidig disiplinere det øvrige av befolkningen og skape grobunn for et velsmurt system av angiveri. Maria Vagle har møtt en hund som har en del syn på denne praksisen, og som forteller om en sørgelig skjebne der loven ble tatt i bruk.

Maria og Kari Kvernberg Dajani gir med sin rapport «Blindsoner og relativisering» innblikk i hvordan den sterkt statsstøttede institusjonen HL-senteret er med på å spre en mildest talt unøytral oppfatning av situasjonen i Gaza gjennom sitt undervisningsopplegg om Israel og Palestina. Kvernberg Dajani lar Torggata Blad få publisere rapporten på nettsidene våre og har levert en oppsummerende beskrivelse av rapporten.

Bidragsytere i dette nummeret:

A.B., Beth Madeley, Bror Wyller, Carl Aaron Thue, Cathrine Brun. Fanja Bouts, Flu Hartberg, Gunhild Hofstad, Harald Lange, Hege Vadstein, Irene Saitoti Medukenye, Jan Sveen, Jonas Bals, Kari Kvernberg Dajani, Magnus Ruud, Mali Almå, Mariam Kvernberg Dajani, Maria Vagle, Nikolai Halvorsen, Ole Harald Dahl, Ole Peter Galaasen, Paul Brady, Silje Husemoen, Sjur Sørli, Stein Holte og Thale Husemoen

 

Torggata Blad nr. 2 – 2025 er støttet av: